Spillmonopolet utfordres

sff-logo-web-retina-readySærforbundene og hele den norske idrettsorganisasjonen slutter opp om statens spillpolitikk.  Bakgrunnen for dette er sammensatt. Det har blant annet å gjøre med et tett samarbeid mellom Norsk Tipping og norsk idrett siden idretten var med og etablerte spillselskapet i sin tid. Det har å gjøre med ønsket om forutsigbare rammer for finansieringen av norsk idrett og å unngå kamp med andre gode formål om midler over statsbudsjettet. Og det har å gjøre med oppslutning om en spillpolitikk som tar hensyn til spillerne og tilbyr spill innenfor forsvarlige rammer.

Idrettens oppslutningen om statens spillpolitikk og samarbeidet med Norsk Tipping utfordres i svært begrenset grad. Kanskje er dette en svakhet? Kanskje ville det vært lettere for Mats Zuccarello Aasen, Cathrine Larsåsen og John Arne Riise å forstå de voldsomme reaksjonene på deres samarbeid med utenlandske spillselskaper hvis det var en åpen debatt om dette og argumentene var kjent ut over den indre krets på idrettens hus? Kanskje vi kan unngå at flere utøvere inngår slike avtaler hvis grunnlaget for dagens poltikk blir kjent og argumentene for den blir prøvet?

”Jeg ønsker ikke å lage problemer, men jeg trenger penger for å satse.” Det er lett å forstå Larsåsens motiv. Hun er ikke alene om å ha store utfordringer når det skal legges til rette for en satsing. Men hun har trådt over en grense. Kanskje hun ikke hadde forutsetninger for å se denne grensen?

Vi må ta debatten. Vi må tørre å bli utfordret. Vi må akseptere at noen er kritisk til den sterke knytningen norsk idrett har til det statlige spillselskapet og idrettsorganisasjonens rolle som en helt sentral aktør i statens spillpolitikk. Vi må akseptere at noen mener at den norske spillpolitikken er gammeldags og ikke tilpasset et samfunn hvor nasjonale grenser får stadig mindre betydning. Vi må akseptere at noen mener at det er best for alle – også norsk idrett – om idrettsorganisasjonen ble koplet løs fra staten og fra Norsk Tipping, og at det norske spillmonopolet blir oppløst.

Det blir imidlertid ikke gode debattinnlegg når enkeltutøvere ”utfordrer” monopolet gjennom avtaler som de selv har store økonomiske fordeler av. Det skaper reaksjoner, og sanksjoner er ikke til å unngå.  Utøverne har selv nydt godt av de store inntektene norsk idrett har fra Norsk Tipping til bygging av idrettsanlegg og drift av klubber og særforbund. Med sine avtaler med utenlandske spillselskaper skaper disse utøverne en usikkerhet om dagens unge utøvere skal få de samme muligheter som de har hatt. Det er ikke det vi trenger. Vi trenger gode og saklige innspill – gjerne fra aktive utøvere – som utfordrer den rådende politikken. Vi trenger debatten.

Zuccarello, Larsåsen og Rise bør avslutte samarbeidet med utenlandske spillselskaper. Alle norske utøvere må slutte opp om den til en hver tid rådende politikk i norsk idrett. Det er nødvendig av hensyn til morgendagens utøvere. Samtidig bør det inviteres til debatt om den rådende politikken, og alle som ønsker å utfordre den må gis mulighet til det.

Terje Jørgensen, daglig leder SFF

About the Author